Timelapse #3 (Fotografering)

Dette er del tre i timelapse-eventyret mitt. Del en ga en generell oversikt mens del to omhandlet bygging av en egen timelapse enhet (eller intervalometer) for å styre et Nikon speilreflekskamera.



På videoen over vises mitt første forsøk med timelapse. Kameraet ble plassert på verandaen og mitt DIY-intervalometer ble stilt inn på 15s interval. Opptaket startet klokken 18:34 og gikk til batteriet på kameraet gikk tomt klokken 01:35 syv timer senere. Da hadde jeg i alt 1276 bilder.

For å unngå flimring i timelapse-videoer bør kameraet stilles inn på manuell fokus, manuell eksponering, og manuell hvitbalanse. Manuell eksponering er imidlertid temmelig ugunsting dersom lysforholdene endrer seg gjennom forløpet. Jeg valgte å stille inn kameraet på blenderprioritet. Første bildet i serien ble dermed 1/4000s (noe overeksponert) mens siste bilde før batteriet takket for seg ble tatt med en lukkertid på 30s. Lukkertiden ble dermed etterhvert lengre enn intervaltiden. Dette førte til at antall bilder per minutt gikk ned fra 4 i starten til 2 i slutten. Dette fenomenet kan observeres som en hastighetsøkning ved ca 0.46 i videoen.

Med automatisk lukkertid er det vanskelig å unngå flimring i videoen. Jeg brukte Sequence for å lage selve videofilmen. Dette programmet har en deflicker-funksjon som fungerer ganske greit. Dette skal jeg teste mer.

Jeg valgte til slutt å legge på noe musikk med iMovie. Det finnes så klart både bedre og mer egnet musikk, men jeg valgte kjapt og greit fra en side som tilbyr creative-commons musikk: http://freemusicforvideos.com

Det som var litt synd med denne videoen var at kamerabatteriet tok slutt idet stjernene kom frem og gjorde scenen spennende.  "Future work" blir nå å lage en løsning som gjør at kameraet kan drives fra et eksternt og mye større batteri.

Timelapse #2 (Bygging)

Dette er del to i timelapseopplegget. Del 1 finner du her. I denne delen skal jeg beskrive hvordan man kan lage et eget intervalometer til Nikon D90.

Det finnes to fremgangsmåter for å styre kameraet. Den ene varianten styrer kameraet med en IR-diode som i dette eksempelet. Den andre metoden, og den som jeg foretrekker, er å benytte en kabel som kobles til kameraet i GPS-porten. Jeg tok utgangspunkt i metoden som nevnt på instructables.

Her er de komponentene som jeg brukte:

• Trådutløser for Nikon D90 ($4.00)
• Arduino Keypad shield ($7.99)
• Arduino UNO R3 ($17.40). Nå selges en ny versjon til 24.40.
• Div transistorer og motstander (15kr)
• Breadboard ($2.2)
• Boks fra Jernia (29kr)

Dette ble tilsammen ca 230 kroner. Man kan komme enda billigere unna (halv pris) ved å bruke en Arduino Nano, og justere intervallet med et potmeter istedet for med knapper og LCD. En annen fordel med dette er at løsningen vil ta mindre plass og bruke mindre strøm. Uansett hva man velger blir grensesnittet til kameraet det samme. Dette grensesnittet lages enkelt ved å klippe i trådutløseren og få rede på hvilke ledninger er henholdsvis fokus, lukker og jord. I den kabelen jeg kjøpte var sort fokus, rød lukker og hvit jord.

Når det er gjort, er det bare å trekke henholdsvis fokus og lukker til jord med et par transistorer. Disse styres så av to pinner fra mikrokontrolleren. Det som er viktig er å aktivere fokus før lukkeren.

Kameraet styres enkelt med en mikrokontroller og to transistorer.

Det kan være lurt å bruke et breadboard for å teste en krets første gangen. Iallefall om man er litt usikker på hvilke ledninger som skal hvor.

Første prototyp montert på breadboard kommuniserer fint med Nikon D90

Koden som trengs for å aktivere fokus og lukker er så enkel som dette (detaljer kan du finne her):

      digitalWrite(focusPin, HIGH);
      delay(10);
      digitalWrite(shutterPin, HIGH);

Når kretsen fungerer på et breadboard er det bare å lodde det hele sammen. Jeg valgte et perfboard i passende størrelse og loddet av hjertens lyst.

Arduino med display og en enkel loddet krets

Så er det bare å putte herligheten i en passende boks, og dermed er det ferdig. Jeg brukte en liten boks fra Jernia som hadde pakning og det hele og skar passende hull til kabling. 

Ikke spesielt vakkert, men det er noenlunde vanntett og støtsikkert.

Siden Arduino UNO-kortet kan drives med 5V fra USB gjorde jeg strømforsyningsdelen enkel ved å benytte et USB-batteri, du vet, et sånt som man lader mobiltelefonen med når man er på tur. Dette fungerte utmerket.

Kildekoden til min prototyp ligger her. Den er veldig uferdig, og menysystemet, som er ganske amatørmessig kodet, representerer brorparten av koden. Jeg har forberedt koden slik at man kan sette maks antall bilder. Planen er også å legge inn annen funksjonalitet etterhvert, men til nå er det kun mulig å justere intervallet.

Dersom du har tips til forbedringer eller annet, kommenter under. Etterhvert skal jeg legge ut noen filmsnutter som er produsert med intervalometeret.

Timelapse #1 (Intro)

I denne serien skal jeg kaste meg ut i timelapse-eventyret.

Timelapse er en teknikk som i korthet går ut på lage en video i hurtigfilm. Prinsippet illustreres enklest med et eksempel. Man tar et kamera, setter det på et stativ og retter det mot et objekt av interesse. Dette objektet bør da være ett eller annet som det kan være artig å se forløpet av over tid. Dette kan for eksempel være en tomat som råtner. Man lar så kameraet ta et bilde f.eks. hvert sekund og lar dette pågå lenge nok til at den endringen (her forråtnelsen) man ønsker å observere har skjedd. Deretter settes disse  enkeltbildene, som gjerne blir flere tusen, sammen til en film. Når denne filmen spilles av med 25 bilder per sekund spilles forløpet av i 25 ganger normal hastighet. Tar man et bilde hvert tiende sekund, vil filmen spilles av i 250 ganger normal hastighet, osv. For å se forløpet av en tomat som råtner vil man måtte øke tempoet enda mer enn dette.

Eksempel over viser en av de mange flotte Timelapse-videoene som ligger ute på nettet.

En (av mange) utfordringer med denne teknikken er at de færreste kameraer har noen funksjonalitet for å ta bilde med faste intervaller. Når man først har anskaffet seg et digitalt speilreflekskamera og en bag full med kostbar optikk er det heller ikke bare å bytte til det merket eller den modellen som har Timelapse-funksjonalitet.

Jeg har et Nikon D90, som har vært en trofast følgesvenn i fire år, og har ingen intensjon om å bytte ut dette. Løsningen for å komme seg inn i timelapse-eventyret er derfor en av disse:

1. Å manuelt aktivere lukkeren hvert X sekund. Dette vil for det første raskt kunne føre til innleggelse på en eller annen klinikk, siden det kreves at man er fysisk til stede under hele opptaket følger klokken til punkt og prikke og presser utløserknappen omhyggelig hvert X sekund. For det andre vil det kunne føre til at kameraet forflytter seg bittelitt, noe som kan spolere hele opptaket. Dette alternativet utgår av denne grunn. Dessuten er det ikke nerdete nok.
2. Man kan benytte en PC/MAC og styre kameraet over USB. Selv har jeg forsøkt Sofortbild for MAC. Dette er en løsning som i og for seg fungerer, men er veldig begrensende i og med at man må ha med seg datamaskinen med nok batterier til å gjennomføre hele opptaket. Dette kan ta timer. Etter å ha prøvd det, syntes jeg heller ikke at det ble veldig stabilt. Av og til stoppet hele opptaket.
3. Det tredje alternativet er å kjøpe et intervalometer. Dette kobler man på en port på kameraet, stiller inn på valgt interval, og fyrer løs. Det finnes både kostbare (1495kr) og ganske rimelige ($23.9) enheter på markedet. Hvis man skal ta timelapse-hobbyen til et høyt nivå, kan det være at det er noen funksjoner man skulle ønske at disse enhetene hadde. For eksempel bulb-ramping eller styring av en slede. Men den største ulempen er selvsagt at dette ikke er nerdete nok. Man går da ikke hen og kjøper en billig dings man kan lage mye dyrere selv?
4. Alternativ fire er naturlig nok å lage timelapse-enheten selv. Dette er det eneste alternativet som sikrer ønsket resultat og gir nok nerde-kred.

I neste bloggpost vil jeg presentere hvordan man kan lage sin eget intervalometer. Følg med!